I dag har vært DEN STORE VENTEDAGEN.

Først var jeg 3 kvarter for tidlig
ute, så jeg ventet. Etter det møtte jeg en superhyggelig sykepleier som gikk
gjennom hva som skulle skje den dagen med meg. Greide å ikke virke alt for
utålmodig, selv om det meste sto i brevet jeg fikk i går.

De var veldig glade for å se meg,
for de var usikker på om jeg hadde fått informasjonen. Det viste seg også at de
hadde forsøkt å ringe meg i flere dager, på FEIL telefonnummer. Lurer litt på
samordninga deres, de hadde nemlig riktig telefonnummer til meg forrige uke. Da
ringte de også. Og jeg fylte behørig ut skjema med adresser og telefon til
første møte der oppe.

Ja ja, etter det bar det videre inn
for å få noen radioaktive greier i brystet. Rart egentlig … plutselig ble det et
bryst. Sånn til vanlig er det en pupp. Er egentlig skumlere når det er BRYST.

De radioaktive greiene er for at de
skal finne og sjekke de riktige lymfeknutene i armhulen, slik at de tar minst
mulig. Og det er jo greit. Så ventet vi
litt til.

Så bar det videre til blodprøver,
runde 1. Dette var vel det femte stedet jeg satt og ventet. Heldigvis var i
hvert fall stolen en sitter i når en tar blodprøve stoppet og relativt myk.

For det sier jeg dere folkens, skal
du på AHUS, ta med sittepute. Da de utstyrte sykehuset brukte de nemlig IKKE
penger på gode stoler på venterommene. Bortsett fra venterommet inne ved
nukleær. Der var det faktisk gode stoler.

Etter noen timer med venting, i
vonde stoler, fikk jeg endelig snakke med kirurgen. Hun hadde jo både gode og
dårlige nyheter til meg.

Den GODE nyheten er at kreften ikke
virket spesielt aggressiv, til tross for at de fant to svulster i brystet.

Dårlig nyhet nr. 1: var at de fant
mye celleendring i brystet (puppen) og at svulstene lå langt fra hverandre, så
de velger å fjerne hele brystet.

Dårlig nyhet nr. 2: De hadde ikke plastikkirurger
nok for tiden, så de fikk ikke satt inn protese i samme slengen, noe de
visstnok pleide.

Så da må jeg vente en stund på
silikonpupp. Bortimot 2 år, så vidt jeg forstår. Men siden jeg aldri har hatt
noe nytte av puppen, skal jeg vel greie meg fin uten.

Det at de fjerner hele brystet
betyr at jeg slipper stråling, det er bra. Muligens må jeg fortsatt ha
cellegift, men det får jeg vite om noen uker, de skal analysere svulster etc.

Så var det ny runde med blodprøver,
før jeg ventet 40 minutter på FEIL venterom. Det førte ikke til store
forsinkelser. Var nok mer til ergrelse
for meg, siden jeg skulle ventet på nukleær, stedet med de GODE stolene. Etter 4
timer på pinnestoler var det hardt å svelge. Har nemlig FORTSATT tresmak i
rumpa.

Etter å ha tatt bilder av bryst og
armhule var det tilbake til kirurgen. Denne gangen for å sette et rødt kryss på
puppen, så de var sikre på å fjerne RIKTIG PUPP i morgen. Til slutt bar det
videre til lungerøntgen, og mer pinnestolsitting. Etter det fikk jeg endelig dra hjem.

Det virker som de er overrasket
over hvor godt jeg tar det. Men må vel si at det er omtrent som jeg forventet. Det
eneste jeg tenker er litt dumt er at om genprøven viser at jeg er disponert for
brystkreft/kreft, (har jo en del kreft i familien), så får jeg tilbud om å
fjerne det andre brystet da. Jeg tenkte det hadde vært enklere, for både dem og
meg, å fjerne begge med en gang. Er jo ikke overmåte glad i at folk skjærer i
meg, så tenkte det hadde vært like greit å være ferdig med det. Men, det fikk ikke jeg bestemme.

Så i morgen tidlig bærer det
tilbake, har oppmøte klokka 10, og rett på operasjon. Er fortsatt ved godt mot.
Skal nå opp og rydde inn alle skoene mine i skapet, siden valpen min tror
skohyllene er en delikatesseforretning han kan forsyne seg i. Memo til meg
selv: lukk skapdørene.

Med litt flaks får jeg komme hjem fredag. Jeg
gleder meg allerede. BRB <3