OBS! Inneholder sikkert
detaljer du helst ikke vil vite.smiley

Da er jeg inne i min 3. uke
som kreftpasient. Det ble lite blogging i forrige uke, siden jeg følte meg
dårlig siste halvdel av uka. Ikke veldig dårlig, bare uvel og sliten. Sov
dårlig og hadde et par runder der jeg holdt på å besvime, og orket ingen ting.

I går tømte såret seg for
væske helt av seg selv, og jeg ble mye bedre. Så det var sikkert trykk i såret
som gjorde at jeg ikke følte meg bra. I natt sov jeg tretten (13) timer, og er
nå tilbake til meg selv. De som kjenner meg vet at tretten timer er lenge for
meg å sove, veldig lenge.

Torsdag er det det to uker
siden de fjernet brystet, og de sier ca. 2 uker før stiftene kan fjernes. Jeg
håper derfor å få tatt ut stiftene i slutten av uka, eller begynnelsen av
neste.

Når stiftene er ute kan jeg
også få tilpasset brystprotese. Det blir jo spennende, og rart. Gummipupp. Hadde
aldri sett for meg det. Godt jeg har fått en bomullspupp jeg kan øve med.

Må også finne meg en
fysioterapeut. De fjernet jo også noen lymfekjertler under armen, og jeg kjenner
det har påvirket noen sener og muskler som jeg sikkert trenger hjelp til å
strekke skikkelig.

Den 11. desember skal jeg
tilbake på sykehuset for å vite hva som skjer fremover. Regner med at de gir
meg hormoner, siden de allerede nevnte det da jeg var inne sist. Spenningen
ligger i spørsmålet om cellegift. Får ikke helt bestemt meg for hva jeg skal
mene om det.

Om de ikke setter meg på
cellegift er jo det en god nyhet. Det betyr at de ikke tror det er spredning,
og at de fikk ut alt.

På den andre siden lurer jeg
på om jeg vil føle det tryggere med cellegift. Men cellegift vil også bety at jeg
må være borte fra jobb en god stund til, i tillegg til alle bivirkningene det
har. Hmmm… noe å fundere litt på. Tror uansett ikke de lar meg få velge.

Ellers har jeg det bra, tasser
nå rundt her hjemme og gjør litt når jeg orker. Kjenner at jeg blir fort
sliten, så jeg kan bare gjøre litt av gangen. Men heldigvis har jeg selskap av
hundene. Og så julehandler jeg, på nettet. Men det er da forferdelig mye der
ute jeg også har lyst på, kanskje en liten trøstegave til meg selv? Ikke vær overrasket
om dere finner meg på Luksusfellen på nyåret… hihi Nei da, det går nok greit,
har ikke kredittkort nok til å havne i særlig trøbbel. Selvdisiplin har jeg også.
Nettopp overbevist meg selv om at jeg har nok støvletter … tror jeg.

For å være litt alvorlig; det
er ikke lett å være pårørende til en med kreftdiagnose. Tror det er enklere for
meg enn for mange av dem rundt meg. Ikke alle er klare for å snakke om det, så
det er viktig at dere der ute lar pårørende få bestemme selv hva/når de vil si
noe.

Leste en god artikkel om det
her for en stund siden, og den kan uansett være en god veileder for hvordan å
forholde seg

Her er lenken til den
amerikansk artikkelen om det å være pårørende:

How not to say the wrong thing

Og lenken til en grei norsk
oversettelse/oppsummering:

Pass på hva du sier – og til hvem

Grunnen til at jeg tar med
dette er ganske enkel: Dette er verre for en del av min familie enn det er for
meg. De trenger ikke få dette dumpet ting i fanget.

Dette gjelder spesielt dere
som kjenner og snakker med min svigermor; ikke snakk om meg med henne, ikke
korriger det hun sier eller fortell henne noe. Hun er en gammel dame, får bare
med seg litt av det som skjer, og peser derfor resten av familien. Godt tips: JATT
MED!

Er det noe du lurer på, send
meg en mail. Vær så snill smiley Jeg
takler det meste, men er ikke greit å føle at GPP legger steiner til byrden for
mine nærmeste. De fortjener ikke det.

Som avslutning vil jeg tilbake
til noe positivt: AHUS

I år, som i fjor, kan jeg ikke
få fullrost nok de som jobber der og oppfølgingen en får. Stå på, dere gjør en
super jobb!