OK, la oss bare slå fast at
jeg nok er en elendig pasient. Jeg savner jobben min, og alle barna på skolen.
Heldigvis har de en flink vikar. Tusen takk til Mille for at du tar vare på «mine»
barn, og takk til både deg og klassen, for fin blomst og fine kort.

Til å begynne med følte jeg
meg så oppesen, tenkte at dette går strake veien tilbake til arbeid. «Min» type
brystkreft har, tross alt, supergode prognoser, det vil si at statistisk er det
89 % sjanse for at jeg lever om 5 år. Så det er bare å bite tennene sammen og
godta bivirkninger og ettervirkninger. Men jeg må vel bare innse at kroppen min,
selv om jeg har vært superheldig, har vært gjennom en del. Det er ganske
vanskelig å akseptere for en rastløs sjel.

Noen dager er jeg full av
energi og pågangsmot, gjør sikkert mer enn jeg burde, og blir vanvittig utslitt.
Det fører da til en dag eller to med fullstendig mangel på energi. Og da er jeg
en ekstra ille pasient. Småsur og utålmodig.. hehehe

Men siden jeg er den jeg er..
Når neste energiperiode kommer over meg overdriver jeg IGJEN.. og får den samme
nedturen… igjen.

Det er nemlig ikke bare lett å
se alt rot og skittentøy og bad som trenger å vaskes uten å være i form til å
gjøre det. Og jeg PRØVER å ta hensyn til at ikke alt trenger å bli gjort
akkurat når jeg synes det burde bli gjort, eller gjøres på den måten jeg pleier
å gjøre det. Men; Er det så vanskelig å brette og legge håndklær slik at det ser
pent ut, for eksempel?

Det har nok ikke hjulpet på at
jeg er en over snittet julete person. Jeg elsker å lage kos og pynte sånn midt
i vintermørket, og ville så gjerne at alt skulle være som vanlig.

Jeg er ikke akkurat verdens største husmor heller, men når jeg er hjemme
hele dagen oppdager jeg bare så mye som skulle vært gjort. Så jeg prøver å ikke
mase for mye på min bedre halvdel, selv når hans prioriteringsrekkefølge er
uforståelig for meg. Jeg forsøker… men greier det ikke alltid. Sorry Tore.

Men nå er det snart jul, og
snart nyttår. Har gjort en vri på selskapelighetene i år. (Jeg har alltid
selskap nyttårsaften, både fordi jeg vil være hjemme med hundene, og fordi jeg
har bursdag 1. januar.) I år må alle gjestene ta med seg mat til
tapas/koldtbord selv. Jeg skal fikse dessert og litt tilbehør. Dessert kan jeg
lage noen dager i forveien, (tenker vi kjører karamellpudding i år også), og
brytebrød og annet kan jeg handle hos Keiser, 30 m unna. Så tror det kommer til
å gå greit 😀

Jula er nesten i boks, skal
bare handle inn en gave eller to til, og gubbeluren har bestilt ribbe,
pinnekjøtt og lammerull fra Anni’s Pølsemakeri Mathallen, så i morgen burde den
være i boks.

Da er det bare å samle
troppene og ta noen dager hjemme på Lillehammer, la skuldrene senke seg, og
feire en veldig rolig jul.

God Jul til alle der ute!
HUSK; det viktigste er å ta vare på hverandre.