Blog Image

iTibe

Pedagog med vilje

Jeg elsker å være lærer, og jeg elsker å være mor. Jeg elsker unger som er kreative, unger i farta, unger som synes og høres, unger som stiller spørsmål høyt og klart, unger med meninger, unger som klatrer i trær, unger med skrubbsår på leggene, unger med roser i kinna, unger som finner på rampestreker, unger med skrukkete klær, med melkebart og alskens rare påfunn. Jeg elsker også unger som ikke er som alle andre, unger som trenger at jeg gjør litt ekstra, unger som gjør livet vanskelig for seg selv, unger som trenger meg mer.

BONDEFANGERI OG MANGLENDE SOLIDARITET

iLærer Posted on Sat, October 10, 2015 18:23:01

BONDEFANGERI OG MANGLENDE SOLIDARITET

Lærere er kunnskapsarbeidere. Kunnskap og kompetanse er det vi driver med, vi formidler kunnskap til barn og unge. Derfor må en pedagogisk utdannelse være minstekravet for å jobbe i skolen. Vi er alle enige om at lærere må ha en solid utdanning i bunnen, og at vi på tross av dette aldri vil bli ferdig utlærte. Vi ønsker at alle elever skal møte lærere som kan sitt fag og formidler det på en god måte, og samtidig gir elevene den omsorgen og respekten de behøver.

Så langt kan vi vel alle si oss enige.

Det er ingen utdannelser der du kommer ut fullt utlært, siden arbeidserfaring og realkompetanse er viktige komponenter i alle yrker. Dette gjelder kanskje spesielt for lærere, der det vi ofte snakker om praksissjokk. For lærere er teori viktig, men det å fungere i klasserommet er en like viktig del av vårt arbeid.

Lærere er vel en av de yrkesgruppene som videreutdanner seg mest, både på eget initiativ, og gjennom ordninger for dette. Derfor er vi glade for at forrige regjering fikk på plass et videreutdanningssystem, og at nåværende regjering har utvidet dette. Vi skulle gjerne sett at systemet ble utvidet ytterligere, og at de økonomiske betingelsene ble bedre for både arbeidstakere og arbeidsgivere.

Lærere har respekt for utdannelse, det er vel derfor vi ble lærere. Og at man på sikt har som mål at alle som underviser i et fag også skal ha formell utdannelse i det er fornuftig tanke.

Samtidig ser vi tydelig at hvilken kompetanse lærerne trenger i stor grad er avhengig av hvor i skoleverket en befinner seg. I barneskolen er det for eksempel, av hensynet til behovet for daglig oppfølging av eleven, ofte viktigere med en bredere fagkrets enn den faglige dybden som er nødvendig høyere oppe i systemet.

Det er her realkompetansen kommer inn. La oss ta matte som eksempel. Uansett hvor mye matematisk utdannelse du har er jobben som lærer å formidle dette til barn. Og barn tenker forskjellig. Du må evne å formidle på mange forskjellige måter, det lærer du i klasserommet gjennom erfaring, det er realkompetanse.

De lærerne som jobber i skolen i dag har et høyt kompetansenivå, både formell kompetanse og realkompetanse. Denne kompetansen må ivaretas og utnyttes fornuftig. I stedet har regjeringspartiene innført økte krav til formell kompetanse i grunnskolen, og med tilbakevirkende kraft. Dette har de gjort mot høylytte protester fra UDF, SL, KS og kommunene. I praksis betyr det at over 38 000 lærere, dine kolleger, totalt uforskyldt har blitt erklært som ukvalifiserte i jobben sin.

Det vil si at mange allmennlærere med den «gamle» lærerskolen fra i år plutselig ikke er godkjent til å undervise i engelsk, norsk og matte. Paradokset er at lærere som har undervist i disse fagene i mange år, kan erstattes av ufaglærte, som ikke har et eneste studiepoeng i fagene.

Denne endringen i kompetansekravene gjør at lærere vil ha problemer med å skifte jobb i skolen. I de neste 10 årene er det gjort et midlertidig unntak fra kravene, men ikke ved nyansettelser. Da vil du, i beste fall, få en deltidsstilling.

Hvorfor er dette et problem? Fordi vi da kan miste lærere over til andre yrker, og det er mangel på lærere fra før.

Disse 38 000 lærerne tok en utdannelse godkjent av staten. Du kan si at utdannelse er gratis i Norge, men reelt sett er det dyrt å ta utdannelse. Først har du tapt arbeidsinntekt i X antall år, så må du betale tilbake studielånet med renter. Det vil si at 38 000 mennesker nå er bondefanget*. De har brukt tid og penger på en utdannelse som plutselig ikke er gyldig.

Det ikke er innført en RETT til videreutdanning for dem som ikke er kvalifiserte etter de nye kravene, og det blir opp til kommuneøkonomien hvem som vil få tilbud om videreutdanning. Lærere som ikke oppfyller de nye kompetansekravene kan komme til å måtte jobbe ufrivillig deltid, og bli et slags B-lag i arbeidsmarkedet for lærere. Dette til tross for at de har brukt flere millioner på å ta en utdanning som de trodde var godkjent.

Vi er også bekymret for at de nye kompetansekravene tar fokus vekk fra de utfordringene vi lærere ser i skolen. Det er underlig at all forventning til en bedre skole kun legges på lærernes utdanning, mens det sies lite om rammevilkår i skolen. Rammevilkår er de ytre tingene, som gruppestørrelse, bøker, tid til hver elev osv.

I tillegg er det skuffende å se hvor lite solidaritet det er blant lærere, og hvor lite kollegial forståelse det er for frustrasjonen over denne «avskiltingen» av allmennlæreren. Uansett hva du mener om allmennlærere, de er bondefanget og satt i en vanskelig situasjon. Protesterer vi er vi mot kunnskap og vil ikke bedre skolen, protesterer vi ikke sitter vi med skjegget i postkassa.

Rolf, Dan og Tibe

*Om uttrykket bondefangeri: ««Offeret» er satt i en vanskelig situasjon, og kan ha blitt satt/lurt i denne situasjonen av bondefangeren. Offeret kommer ikke ut av situasjonen uten hjelp av bondefangeren, og dette vil bondefangeren tjene noe på mens offeret vil tape noe på det. Kan forekomme i forhold som har med politikk eller næringsliv å gjøre.»



Hvor er skolen på vei?

iLærer Posted on Wed, October 08, 2014 19:30:03

Hvor er skolen på vei?

Ikke før hadde vi
overlevd angrepet fra KS, så kom angrepet fra Regjering, også kalt «Lærerløftet.»
Vi pedagoger trakk pusten og gikk på med krum hals. Det var tydelig at vi måtte
fortsette kampanjen for å få sentrale myndigheter til å forstå hvilke
utfordringer som vi har i skolen i dag. Utfordringene våre er ikke primært for
dårlig kompetanse.
Ja, det finnes ufaglærte lærere i skolen, både gode og dårlige.
Ja, det finnes dårlige lærere i skolen, men de fleste er dyktige.
Ja, det finnes skoler som ikke fungerer, men de fleste fungerer bra.
Ja, det finnes dårlige skoleledere der ute, men de fleste er gode.

Men dette er ledelsesproblemer som ikke fikses med hverken “Lærerløft” eller etterutdanning. Regjering «fikser» skolen fra feil ende. Det hjelper lite å reparere taket om grunnmuren lekker. Problemene jeg ser i skolen er; lærertetthet, ufaglærte lærere, gruppestørrelser, liten fleksibilitet, dårlige, dyre og halvdårlige lærebøker, byråkratiske tidstyver, manglende ressurser, dårlig rekruttering, mangel på tid, dårlige rammevilkår.

Men for å bruke Maslows behovspyramide, her er min skolevariant av behovsnivåene:

Det sier seg selv at lite endres ved å “fikse” taket.

Den
nåværende regjeringen tar den lettvinte løsningen; Alt som er galt med skolen
er lærernes feil. Ikke at dette er en ny politikk. Hernes var først ute med en
retorikk som flyttet ansvaret fra eier til ansatt, da spesielt ansatte i skolen
og helsevesenet.

Siden
Hernes har regjering etter regjering satt sitt preg på skolen med raske
løsninger i form av «geniale» tiltak som har virket i meget varierende grad.

Ole Briseid sier i et
intervju i Morgenbladet
4. april i år at skolen er ute av kurs. «Jeg har
sett det jeg kaller markedsbølgen treffe Norge fra utlandet, og slik jeg ser
det har Norge vært veldig opptatt av Pisa. Det har fått store konsekvenser for
prioriteringene. Vi er ute av kurs.»

Skipet «Skolen».

Han har
rett. Skolen er ute av kurs. Det er regjering og storting som har styringsansvar
for skipet «Skolen». Kommunene har ansvaret for vedlikeholdet, de har ansvaret
for at skipet «Skolen» nå har synlige rustskader. Lærerne er matrosene på dekk
som gjør det de får beskjed om.

Om skolen
var et skip, ville ansvaret for kursendringer ligge på kaptein, styrmann eller
los. I stedet blir ansvaret for skolen stadig lagt på lærerne, som er på nivå
med matros i en skips-analog.

Skal vi
gjøre noe med skolen må vi starte fra bunnen. Vi må begynne med å stille
vanskelige spørsmål og ta noen prinsipielle standpunkt.

Hvilke
spørsmål må vi stille? Her er noen forslag;

1. Hva vil vi med skolen?

2. Hva slags utdannelse trenger nordmenn i fremtiden?

3. Skal vi fortsatt ha enhetsskole?

4. Hvordan sikrer vi like muligheter til utdanning uansett bosted?

5. Hvordan får vi elever til å fullføre utdanningen?

6. Hvordan øker vi antallet lærlingeplasser?

7. Skal PISA-rangeringen styre skolen?

8. Bør vi endre innholdet/fagene i skolen?

Briseid
snakker også om at skolen har 3 sider som alle må ivaretas. Den ene siden er
akademisk læring, som måles ved PISA-testene. En annen side er «oppfostring».

Oppfostring
er alt det ikke-akademiske som skolen også har ansvar for: trene sosiale
ferdigheter, etikk og kreativitet, blant annet. Denne siden er dessverre sterkt
undervurdert av styresmaktene. Praktisk-estetiske fag nedprioriteres. Vi
trenger kreativiteten og praktisk forståelse hos fremtidens borgere også. Hvem
vil bli ingeniører om de ikke er interessert i hvordan ting virker? Eller konstruere
ting når de aldri har prøvd i skolen? Hvordan skal skolen evne å øve disse ferdighetene
når rammevilkårene stadig blir dårligere? Den generelle læreplanens vyer om «det meningssøkende mennesket», «det skapende», «det arbeidende» og «det
samarbeidende mennesket» har dårlige dager i norsk skole. All læring som ikke
er målbar er nedprioritert. Du trenger ikke være flink i matte for å være flink
i sløyd, men sløyd kan GJØRE deg flink i matte. (Eksempel.)

Norsk skole har tradisjonelt en rekke forskjellige fag og mål. Fagene
som måles i Pisa er ikke uviktige, men det er mye annen læring som også er
viktig. Stat og kommune har ansvar for det også legges til rette for at
helheten, også den læringen som ikke kan måles.

Skolen i
Norge har også en sosial rolle, den skal være allmenn, utjevnende og
integrerende. Før vi snakker om etterutdanning, lærerløft og kommunepolitikk må
vi tørre å spørre hva vi vil med skolen.

Nåværende
regjering vil gjerne forsterke de målbare fagene. Dessverre er de ikke villig
til å se på hva som gjør den norske skolen unik: Vi er superflinke på å skape reflekterte elever som
er flinke til å samarbeide. Elever som er gode på sosiale relasjoner,
selvtillit og rettferdighet. Vi er flinke til å utdanne «gagns» mennesker. Det er vel også hovedmålet vårt til noe annet
bestemmes. Så får målbarhet og PISA være det det er, en avsporing og støy i
skoledebatten.

Før noe annet må vi bestemme oss for hva slags skole vi vil ha, og
hvordan vi får det. Hva slags skole er opp til storing og regjering, hvordan er
det bare å spørre pedagogene om. Men som vanlig er vi vel de eneste som ikke
blir spurt…



GPP OG KONSPIRASJONSTEORIER

iLærer Posted on Thu, October 02, 2014 17:10:10

GPP
OG KONSPIRASJONSTEORIER

Så sitter jeg her igjen.
Oppgitt, sint, lei meg. Hvorfor? Jo, jeg har atter en gang fått vite at jeg
ikke er bra nok i jobben min.

Regjeringen presenterte tidligere denne uken “Lærerløftet”. Deres
løsninger på alt som er galt i skolen. Men hvordan kan de vite hva som er galt
i skolen? Hvem har fortalt dem hva som er galt i skolen? Har de betalt dyre “spesialister”
for å få vite hva som er problemet?

Jeg vet ikke, men deres løsninger passer ikke sammen med mine problemer. Mine
problemer er lærertetthet, ufaglærte lærere, gruppestørrelser, liten
fleksibilitet, dårlige, dyre og halvdårlige lærebøker, byråkratiske tidstyver,
manglende ressurser, dårlig rekruttering, mangel på tid, dårlige rammevilkår.

Jeg er adjunkt m/tillegg.
Det vil si at jeg har (minst) like lang utdannelse som en med master. Jeg har
bare ikke en ensrettet utdannelse, med stor fordypning i få fag. Jeg har
utdanning i MANGE fag, og fordypning i flere av dem, men ikke skrevet
masteroppgave. For meg, som jobber i barneskolen, er det minst like nyttig som
om jeg hadde hatt master i f.eks. engelsk. Jeg får bedre oversikt over mestring,
utfordringer og behov ved å ha elevene i flere fag. Jeg ser en helhet i læringen deres.

Det er fint, i hvert fall
fra mellomtrinnet, å ha faglærere i noen fag. Og selvsagt er det bra for
elevene at læreren deres både kan, og er glad i fagene de underviser. Jeg har
tro på å være en tilgjengelig voksenperson elvene kan stole på. Stole på at jeg
kan det jeg underviser i, og at jeg er der for DEM, elevene. Jeg har tro på å
bygge relasjoner i klasserommet. Jeg har også tro på at om jeg får elevene til
å LIKE et fag gjør de det bedre enn om jeg bruker «pisk».

Men ikke noe av dette vil
bli bedre med det såkalte «Lærerløftet». Jeg kan ikke se at den menneskelige
faktoren gis rom og anerkjennelse i «Lærerløftet».

I stedet er det LÆRERNE som, igjen og igjen, løftes frem som problemet i skolen. Og det er her min «konspirasjonsteori»
kommer inn, jeg tror ikke det er pedagogene som er hovedproblemet, men
kommunene. Se lengre nede.

Mange av de problemene jeg
listet opp tidligere skyldes kommuneøkonomi. Det er den enkelte kommunes
økonomi som er med å sette rammene i skolen. Fattige kommuner = lite penger per
elev, rike kommuner = mer penger per elev. Enkel og grei forklaring. Jeg bor,
og jobber, i en kommune som IKKE er rik, rammevilkårene i skolen er derfor
begrenset av det. Men kommunen kommer likevel bra ut resultatmessig nasjonalt.
Hvem har æren? De «dårlige» pedagogene, eller den svake kommuneøkonomien.

Det sies stadig at Norge er
av de landene som bruker mest penger per elev og får lite uttelling for det. At
Norge har stor lærertetthet, igjen sammenlignet med andre land.

Da
er mitt første spørsmål
; De landene vi sammenligner oss med,
har de en integrert enhetsskole?

I Norge er de aller fleste
elevene med utfordringer i vanlige klasser, og i klasser med vanlig
gruppestørrelse, både på godt og vondt. Integrering av elever med spesielle
behov i skolen KOSTER, både i økte arbeidsmengde og i økte personalkostnader. Vi
kan ikke sammenligne oss med f. eks. Finland, siden de har et segregert skolesystem
med få integrerte elever. Det er bare få år siden de begynte å integrere i det
hele tatt.

Mitt
andre spørsmål
er; Hvilke fag, og hvor mange timer per fag,
er det i landene vi sammenligner oss med?

Her vet jeg ikke svaret. Men
jeg vet at Norge er superflinke på å skape reflekterte elever som er flinke til
å samarbeide. Elever som er gode på sosiale relasjoner, selvtillit og
rettferdighet. Vi er flinke til å utdanne «gagns» mennesker. For meg er dette viktige kvaliteter å ta med
seg inn i voksenlivet.

Mitt
tredje spørsmål
; Hvorfor nedprioriteres praktisk- estetiske
fag på bekostning av akademiske fag? Fordi de ikke teller i PISA?

Ikke alle elever skal bli
akademikere. Det er ikke engang ønskelig at alle blir akademikere. De som ikke
har interesse/anlegg for å bli akademikere trenger disse fagene. Disse fagene
er også viktige for de som SKAL bli akademikere. Praktisk- estetiske fag kan
brukes til å knytte sammen, og systematisere, læring fra akademiske fag. I
tillegg er disse fagene viktige for utvikling av problemløsningevner, fantasi
og kreativitet. Kanskje det ikke var så lurt å gjøre de praktiske
utdanningsveiene akademiske? Vi trenger håndverkere også i fremtiden. Deres
utdannelse må også vektlegges gjennom hele skoleløpet.

Mitt
fjerde, og viktigste, spørsmål er
; Har regjeringen valgt å gå
«til krig» mot pedagogene, sammen med KS, fordi de ellers må innrømme at
kommunene ikke evner å drifte enhetsskolen? Er det lettere å «ta» en
yrkesgruppe enn å ordne opp i kommune-Norge?

Og her er
konspirasjonsteorien min.
Høyre gikk til valg på bedre skole. De har nå sett at de faktisk ikke rår over
mange av de virkemidlene som kunne løfte skolen. Disse virkemidlene begrenses
av kommuneøkonomi. Og de blåblå er IKKE interessert i å være den regjeringen
som ga til kommunene. De er heller ikke interessert i å gå over i historien som
de som overstyrte kommunene. Derfor går de etter pedagogene. Derfor tyr de til
lettvinte «fix it» og GPP.

«Lærerløftet» er svaret på
noe ingen, eller få, i skolen har stilt spørsmål om. Det løser ingen av skolens
primære utfordringer. Det er et dokument som, nok en gang, nedvurderer pedagogenes
innsats, utholdenhet og lojalitet i stedet for å ta for seg de utfordringene
pedagogene ser i skolen.

Bare det å kalle det «Lærerløftet»
er en nedvurdering av de ansatte i skolen. Lærer er en betegnelse som brukes om
både faglærte og ufaglærte. Jeg er PEDAGOG, noe jeg faktisk har studert i flere
år for å bli. Jeg trenger ikke å bli løftet. Tvert i mot, får alltid
tilbakemeldinger om at jeg er faglig sterk.

Jeg spurte innledningsvis om
hvem som har æren for at min kommune scorer høyt, til tross for lav pris per
elev. Det er den enkelte skole, den enkelte lærer og ledelsen på den enkelte skolen.

Var på et møte der det ble
hevdet at pedagogene i vår kommune har tillit til ledelsen, der forstått som den
kommunale ledelsen. Nei, pedagogene har tillit til de gode rektorene/inspektørene.
De som evner å skape et motivert fellesskap blant skolens lærere. De som ser,
og setter pris på, at pedagogene faktisk ofte jobber en god del mer enn 43,5
timer per uke. Ikke sjefene som slår seg på brystet fordi vi har gode resultater
på tross av økonomi, og tror de har en del av æren. Æren ligger hos pedagogene
som legger sjela si i elevenes læring.

Sånn er det også med
regjeringen. De nedsnakker pedagogene og bortsnakker skolens problemer mens de
velger å ikke snakke om hva som faktisk kan løse utfordringene. De gir oss
masse (t)ull og svada. Generelt PissPreik som ikke er en løsning, men et spill
for galleriet. Det viktige er tydeligvis ikke å skape god skole, men at det ser
ut som de GJØR noe.

Alle pedagoger der ute; Om
dere ikke har fått det med dere, VI ER UNDER ANGREP! Ikke bare fra KS, og deres
manglende forståelse for hvordan skolen fungerer, men fra regjeringen.

Det er viktig at vi ikke lar
oss forføre eller splittes av «Lærerløftet».
Vi må ha pedagogisk begrunnede løsninger, løsninger med utgangspunkt i
den norske skolemodellen. Løsninger på de utfordringene vi PEDAGOGENE ser i
vårt virke som FAGPERSONER. Ikke (t)ull og svada fordi regjeringen ikke vil ta
kampen om ansvar og penger med kommunene.

Kom dere på banen, snakk med
organisasjonene deres, snakk med kommunene deres, snakk med de politiske
partiene, jobb mot aviser/radio/tv og sosiale medier. VI MÅ IKKE SOVE ELLER
VENTE.

If
you snooze, you lose!



HØSTJAKT 2

iLærer Posted on Fri, September 26, 2014 23:32:24

HØSTJAKT 2

Jeg skrev her for noen uker
siden at høstjakta var i gang. Må bare innrømme at det IKKE er blitt helt det
jeg håpet på. Vi har nemlig sporet av.
Et gammelt uttrykk sier at «når krybben er tom, bites hestene.» Og det
er det vi har gjort nå noen uker.

Vi har drevet med småkrangling
og furting til den store gullmedaljen. Fra å være en rimelig unison og fokusert
«kranglemaskin», som var aktiv og pågående i media, har vi begynt å krangle oss
i mellom.

Her er litt av hva vi har
hengt oss opp i:

·
UDF mener at de andre organisasjonene ikke
bidro nok under streiken.

·
Det er ikke nok demokrati på
Arbeidstidsforhandlingene

·
Status Lærer driver heksejakt på UDF

·
Skolenes Landsforbund synes ikke UDF
samarbeidet godt nok under streiken.

·
Are Kalvø liker ikke protestsangene våre.

·
Noen av oss mener UDF burde si til medlemmene
at de tok feil i mai, og at medlemmene hadde rett.

·
De små organisasjonene er ikke synlig nok.

·
Beskyldninger om medlemsfisking.

·
Organisasjonene har ikke vært flinke nok på
mange år

·
Og så videre….. Jeg kunne nok laget listen
lengre… men dere tar poenget.

PK og GM har ikke vært i
nyhetsbildet. Vi mistet vår «felles fiende». Vi hadde plutselig ikke et klart
mål. Vi hadde stemt ja til en avtale vi, i beste fall er lunkne til. Så tok vi
pause.

OK.. så måtte vi gi litt I
ÅR OGSÅ!

OK.. så liker ikke Are
protestsangene våre.

OK.. så er jeg fortsatt
furten på UDF

OK.. så er det mange ting vi
ikke er enige om, og på mange nivåer.

FLOTT! Vi er ikke roboter,
vi har ikke «hive mind», vi er forskjellige. MEN NÅ ER DET NOK!

Mens vi kranglet har en «ny»
motstander entret banen. Vi ble bytte i stedet for jeger.

Torbjørn Røe Isaksen og de
blåblå KAN IKKE, OG MÅ IKKE, få stå uimotsagt. Vi kan ikke la TRI fortsette å
dominere media med skolefiendtlige utspill. Og det er NÅ vi virkelig må stå samlet.

Se på (litt) hva han har
sagt om skole bare i det siste:

Røe
Isaksen ønsker flinkere – ikke flere – lærere

Røe
Isaksen skal gi studentene nasjonale prøver

Forlanger
4-er i matte fra lærerstudenter

Kvaliteten
må heves for at vi skal hevde oss internasjonalt




unge naturfaglærere har formell fagkompetanse

Alt er retorikk, eller som
jeg sier, hersketeknikk, rettet mot lærer og skolen. Vi snakkes ned med mas om
karakterer og mastergrader.

Folkens, pausen er over, vi
har en jobb å gjøre. Nå er det alle mann på dekk og bemann pumpene. Dette er
den virkelige kampen, stoppe de blåblås lettvinte løsninger, drømt opp i tenketanken
Civita, i et tappert forsøk på å gjøre tabbene de allerede har gjort i Sverige
og Danmark.

Dette angår oss ALLE. Alle
foreningene, alle lærersidene på FB. Sammen er vi sterke. Vi må komme oss i
angrep. Angrip ALLE partier med spørsmål på hjemmesidene deres, og på FB-sidene,
krev en klar og entydig skolepolitikk. Skriv leserinnlegg, jobb mot partiene
dere eventuelt måtte være medlem av. Vær på Twitter. Kommenter innlegg. Tips
hverandre om hvordan og hvor. Lag stafetter, slik at ikke noen får går igjen
eller blir utslitt Støtt hverandre.

Ja, gjør alt det vi har
holdt på med siden mai. Vi stoppet KS, vi kan stoppe de blåblå.

Men viktigst av alt. Minn
DIN fagforening på at vi står sammen om dette. Det er på tide foreningene
begynner å fremsnakke hverandre. Hvordan skal vi forvente respekt fra andre om
vi ikke respekterer hverandre?



HVA SKJER MED ENHETSSKOLEN?

iLærer Posted on Sun, September 14, 2014 16:32:39

HVA SKJER
MED ENHETSSKOLEN?

«Enhetsskole er et skolesystem der det gis lik utdanning på
ungdomstrinnet til alle elever, uavhengig av akademiske ferdigheter og bosted. Norge var
et av de første land som innførte et slikt system, da det ble formelt etablert ved
skoleloven av 1936. Det er et organisk sammenhengende skolesystem hvor all videregående
undervisning grener seg ut fra en felles grunnskole. Som pedagogisk
tanke forutsetter den at alle elever, uansett forutsetninger,
integreres i samme skolesystem.» (Fra Wikipedia)

Gjennom de 10 årene KS har hatt forhandlingsansvaret med
lærerne har vi gått fra konflikt til konflikt. I disse dager ser vi resultatet
av årets konflikt. Flere av de store by-kommunene vurderer å gå ut av KS, som
et direkte resultat av KS’ urimelige krav og «krigserklæring» mot lærerne. Oslo
står allerede utenfor KS og slapp derfor unna konflikten.

Om mange kommuner velger å gå ut av KS og forhandle direkte,
som Oslo, kan vi risikere at det blir store forskjeller i arbeidsvilkår for
lærerne. De kommunene som har de «beste» avtalene vil da kunne sikre seg de
beste lærerne. Hva skjer da med enhetsskolen?

«I 1950-årene var alle de politiske partiene enige
om at alle unge, uansett foreldrenes økonomi og hvor i landet de bodde, skulle
være sikret et likeverdig skoletilbud.» (Fra Wikipedia)

Denne enigheten finner vi nå bare som et ferniss i
partiprogrammene. Det er liten eller ingen sammenheng mellom det partiene sier
de vil og virkeligheten vi ser ute i kommunene. Det er om mulig endra mindre
sammenheng mellom kommunene og KS. Ved å la kommunene drifte skolene har staten
fraskrevet seg mesteparten av ansvaret. (Se
Bjørn Sørhøys bilde under)

Dette ble veldig tydelig når sentrale politikere stadig svarte
at de ikke kunne gripe inn i årets konflikt selv om de hadde gått til valg på
bedre skole og bedre lærere.

I stedet lar de kommunene med KS i spissen gjenta tabbene de
allerede har gjort i Sverige og Danmark. Se gjerne noen episoder av Världens
bästa skitskola
, eller sjekk hva danskene nå sier etter en, 1, måned, med
sin nye ordning.

Er det dette vi vil i Norge? Er ikke enhetsskolen verdt å redde?
Skal elevene få bedre utdannelse og bedre lærere i noen kommuner?

I løpet av få år vil vi se en markant lærermangel som da vil
gå hardest ut over de kommunene som har dårligst vilkår.

Vi trenger tverrpolitisk enighet om at utdannelse er et
statlig ansvar. Det hjelper ikke med skoleluftslott i regjeringskvartalet når
virkeligheten er kommunale tømmerhytter.



Høstjakta er i gang, folkens. GOD JAKT!

iLærer Posted on Wed, September 10, 2014 16:38:09

VI SA JA.. HVA NÅ?

Medlemmene i Utdanningsforbundet sa
ja til avtalen. Så langt er jeg enig med UDF.
MEN en kan da ikke si at alle de som ikke stemte sa ja? « Hver femte stemme var en nei-stemme, mange
medlemmer ønsker å fortsette streiken.» 21%
av UDFs medlemmer sa nei, 28% sa ja. 51% av medlemmene avholdt seg fra å
stemme. Kanskje de ikke orket å forholde seg til enda en avtale som ikke var
god nok. (Å velge mellom pest og kolera?)

Må innrømme at min tillit til UDF har gått
sakte men sikkert nedover i mange år nå. Det nådde et absolutt bunnivå da de
anbefalte oss å stemme ja i mai. I dag var konflikten «offisielt» over for
denne gang, og jeg meldte meg ut av UDF.

Det er skremmende at arbeidsgiver i år premierer
de som er uorganiserte. Det er fagforeningsknusing på sitt verste. Jeg håper at
ikke noen tar den guleroten og blir uorganiserte. Hvem skal da ta kampen ved
neste oppgjør?

For meg er det ikke aktuelt å være uorganisert.
Derfor meldte jeg meg inn i SL med en gang. Hva kan SL tilby som ikke UDF kan?
Helt ærlig, det vet jeg ikke, enda. Det er to hovedgrunner til at jeg valgte å
gjøre dette:

1. Lærerne trenger andre stemmer der ute enn
UDF. Om SL blir større vil det hjelpe.

2. Jeg ser bare fordeler i å være (minst) to
klubber representert på hver skole.

Regjeringen har hele tiden svart at de ikke kan blande seg inn i en
konflikt i arbeidslivet. Vel, konflikten er over, og de er fritt vilt. Arbeidet med å ansvarliggjøre staten må starte NÅ. Jaktsesongen starter i dag!

Mange lærere har gjort en kjempejobb i sosiale
media før og under denne konflikten. Det må vi nå bygge videre på. Og da er det
viktig at flest mulig fortsetter å jobbe også utenfor lærergruppene på FB. Meld
deg inn i et parti, send mail til partiene i din kommune, jobb i
fagforeningene, skriv leserinnlegg/blogg, twitre. Egentlig hva som helst, bare
gjør noe. Del gjerne på gruppene det du har gjort slik at andre kan få ideer.

Vi må ha som hovedmål at vi fortest mulig skal
slippe å få flere forhandlinger med KS. Vil vi ha en skole i Norge der mulighetene
til utdannelse ikke er avhengig kommuneøkonomi må vi ta kampen. Skolen har
blitt nedprioritert i mange år, lærerne blitt satt på sidelinjen. Vi må ta
skolen og profesjonen tilbake.

Høstjakta er i gang, folkens. GOD JAKT!



FRUSTRERT?

iLærer Posted on Mon, September 08, 2014 22:57:56

FRUSTRERT?

Jeg innrømmer det, det er verre enn jeg trodde. Ikke engang
jeg, som er rimelig lei selv, har forstått frustrasjonen blant lærerne.

Når jeg leser hva vi skriver til hverandre på sosiale media
grøsser jeg. Er vi virkelig så splittet? Er vi? Virkelig? Eller er vi litt
slitne? Jeg tror vi er enige om sak, men
uenige i metode.

Jeg stemte ja. Ikke fordi jeg likte avtalen. Ei heller fordi
jeg er redd for hva opinionen mener om oss. Om jeg hadde trodd det var
strategisk riktig hadde jeg stemt nei. (For denne avstemningen er et valg
mellom pest og kolera.)

Men hva har vi å vinne kortsiktig ved videreføring av
streik?

Jeg mener det vi kan oppnå er marginalt. De aller fleste
frustrasjonene der ute er IKKE med i forhandlingene. Vi risikerer derimot å få
foreningene til å virke svake og ute av kontakt med medlemsmassen, i tillegg til å miste støtte blant politikere og opinionen.

Hva kan vi vinne på lengre sikt ved å godta denne avtalen?

Her ser jeg mye større muligheter. Vi har nå store deler av
opinionen. Vi har presset politikerne. Om vi greier å fortsette kampen
umiddelbart, om vi greier å holde saken ved like, har vi muligheten til å få en
større seier. Vi har muligheten til å tvinge rikspolitikerne til å ta ansvar,
få en diskusjon om enhetsskolen og sist, men ikke minst, bli kvitt KS. SV er nå
åpne for muligheten, Giske har stilt spørsmål ved dagens ordning.

Det vi egentlig kjemper for er, etter min mening, samsvar
mellom mandat og forvaltning. Skal enhetsskolen bestå kan den ikke være avhengig
av kommuneøkonomi. Skal lærerprofesjonen bestå som kunnskapsarbeidere, i
motsetning til barnevakter, må det kraftig lønnsøkning til. For å få til dette
må vi få en sentral løsning.

Jeg liker bedre mulige løsninger på lang sikt. Og da mener
jeg ikke neste lønnsforhandlinger, jeg mener vi må starte jobben NÅ. Eller
rettere sagt fortsette jobben. Vi må fortsette å jobbe politisk, vi må
fortsette å delta i media. Dette er ting lærere HER har greid mye bedre enn
foreningene våre. Det er ikke lenge til kommunevalg. Jobb der du kan, hvert
eneste lille bidrag teller. Sammen er vi sterke!

MEN; Uansett hva du mener om avtalen. Uansett hva du mener
om fagforeningene og jobben de har gjort. Uansett om du ikke er sikker på hva
du skal stemme. STEM!

Konsekvenser og strategier får vi ta underveis. La oss stå
sammen uansett resultat, samlet front mot KS. Det ser nemlig ut til at vi bare
har hverandre. I hvert fall enn så lenge…

Ha et godt valg!



Opp som en bjørn og ned som en skinnfell?

iLærer Posted on Thu, September 04, 2014 18:40:27

Opp som en bjørn og ned som en skinnfell?

Etter å ha vært rimelig unisone både innad og utad i flere
måneder merker jeg meg at det nå gnisser blant lærerne i forskjellige fora. Vi
er IKKE fornøyde med den avtalen vi i disse dager stemmer over. Det beste som
kan sies er at den, tross alt, ikke er så spinnvill som forrige utkast. Mange
av oss velger nok å stemme ja likevel, fordi mye av det som frustrerer oss,
ikke er med i avtalen.

Det er fortsatt frustrasjon og mistillit blant lærerne. Vi
greide, for det meste, å stoppe KS’ sine ville planer. Samtidig var årets
forhandlinger med KS dråpen som fikk begeret til å renne over.

Lærerne har gjennom 20 år blitt mer og mer frustrerte over
manglende sammenheng mellom mandat og forvaltning. Forventningene som stilles
til skolen og lærerne er skyhøy, mens de aller fleste kommunene i Norge stadig
strammer inn skolenes rammevilkår. Resultatet er store klasser, dårligere
tilpasset tilbud, de som sliter får ikke hjelp tidlig nok, skitne og dårlig
vedlikeholdte lokaler, dårlige arbeidsplasser til lærerne, dårlige pc’er til
både små og store, mangel på gode lærebøker osv. osv…. Listen kan egentlig bare
fortsette.

Lærernes arbeidsmengde økes år for år. Det er stadig flere
skjema og rapporter som skal skrives. Alt skal dokumenteres, fra tilbud til
elever med diagnoser og klassemøter om hvordan vi oppfører oss til hvordan
lærerne på trinnet samarbeider. Du skal ha samtaler med elevene, elevene og
foreldrene, klassekontaktene og foreldremøter. I tillegg skal elever testes,
vurderes, loses og følges opp. Resultater fra tester skal legges i minst en
database, som oftest to. Det er like mye kommunene som staten som setter
føringer for hva som skal dokumenteres og testes, når og hvordan.

Det er noe galt med systemet når du opplever at det du har
MINST tid til i jobben din er oppfølging av den enkelte elev og muligheten til
å lage god undervisning. De fleste lærere jeg kjenner jobber MINST 43,5 timer
per uke i snitt, de aller fleste en god del mer.

Som lærer opplever du stadig få høre gjennom
media at du ikke er dyktig nok, jobber
nok eller har god nok utdannelse. Samtidig som det påpekes at det er DIN skyld alt
fra at elever faller fra i videregående til egentlig alt annet som ikke virker
perfekt i norsk skole.

Det er skremmende at vi har en arbeidsgiver som tror at barn
og unge kan veies, måles og vurderes som burhøns, ikke som individer. Det er
egentlig skremmende at vi måtte gå til streik for å verne om det egentlige
mandatet vårt, opplæring av barn og unge.

Nå vi da samtidig vet at vi de siste førti årene har sakket
mellom 100 og 200 000 etter i lønn i sammenligning med andre yrkesgrupper,
da skjønner vel de fleste at grensen er nådd. (Gunnar Rutle sine utregninger
kan du finne HER)

I tillegg til enda et oppgjør hvor vi sakker akterut
lønnsmessig, får en dårligere arbeidstidsavtale enn vi hadde, opplever vi nå at
uorganiserte lærere får lønnsøkning fra 1. mai, mens vi organiserte bare får
fra 1. september. I Norge i dag lønner det seg altså ikke å være organisert. Vi
tar kampen for fortsatt å ha tid til elevene og en noenlunde fleksibel arbeidstid
+ litt lønn, mens de uorganiserte belønnes.

Er det dette Erna & Co. har tenkt skal hjelpe til å
beholde de gode lærerne og øke rekrutteringen? Er dette måten en får fremtidige
lærere til å studere ett år ekstra og ta en master?

Jeg vet ikke om det blir ja eller nei ved denne uravstemningen.
Jeg har stemt ja. Det gjorde jeg fordi at kampen for å få lærerne og skolene
vekk fra KS og kommunene kommer, og jeg vil fokusere på å forandre alt som er
galt i skolen.

Kan hende blir det et nytt nei etter uravstemninga, det er
også greit for meg. Det burde være klart for alle at når en organisasjon som KS
både er smålige, ikke har forståelse for hva slags arbeid lærerne gjør og i
tillegg er uten politisk styring, er de lite egnet til å bygge verdier vi
trenger for å skape en bedre skole.

UANSETT er ikke kampen over. Lærerne har endelig våknet. For
norsk skoles skyld får vi håpe at de ikke mister motet fullstendig i en litt
uoverkommelig hverdag, men orker å ta kampen for skolen mot KS. Jeg har troen
på at denne sommeren bare er toppen av et isfjell og at vi enda ikke har sett
slutten på læreropprøret. Stå på og hold motet oppe! Det vi nå har oppnådd er å
bli sett og hørt, ikke la dem glemme oss.

Vi er bjørner, ikke skinnfeller……. Live to
fight another day!



Next »